Atten år gammel skulle jeg begynne å jobbe på den gamle legge avdelingen Saltvaren på den gamle Christian Bjelland- fabrikken.
Der inne var det et infernalsk bråk og en intens lukt. Den lukten innebar at du skiftet arbeidsklær hver dag og dusjet før du gikk hjem. Sistnevnte også for at du skulle ha fått av deg lukten før du skiftet på deg dine egne klær, som hang i garderobeskapet.
Alle klærne og andre evt eiendeler du hadde hatt i skapet måtte du saumfare daglig før man kledde på seg, for å forsikre deg over at man ikke inviterte fabrikkens små husdyr med hjem …
Laken svidde seg gjennom huden. Hver dag var man rød på hendene og dette gjorde vondt. Etter ca. åtte måneder så ble man imun og det sluttet å gjøre vondt.
Maskinene var livsfarlige å slipe for hånd ! Mann holdt en liten slipe skive med begge hendene og slipte de sylskarpe knivene mens de gikk i stort tempo. Særdeles ubehagelig !
Man så mange arbeidsulykker, må vite …Avkuttede fingre og kroppsdeler var ikke et uvanlig syn …
Arbeidet senere noen ganger inne på den fuktigste avdelingen på hele fabrikken – et helvetes avlukke av et Dante’s Inferno av is, bråk, vann og intens kulde.
På den berømte baksiden av fabrikken, som få utenfra noensinne fikk se, var det interessant å se krigen mellom de svære rottene og de ennå større kattene ! Dette var ikke søte innekatter, men skikkelige monster bakgårds katter som levde av å rive svære rotter i filler !
De stirret deg inn i øynene og tenkte ikke gode tanker … Måkene ville også ha ett ord med i laget ! What a zoo !
Jeg var atten år, det var sommer og veldig varmt. Formannen fortalte at på baksiden befant det seg tolv tønner fulle med silde avfall, som hadde stått ute uten lokk i nesten tre år.
De ville ha meg til å banke lokk på disse tønnene, som ble gjort på en spesiell måte, noe som i dette tilfelle innebar at åtte av tønnene revnet, da de var pill råtne.
Dette var svært uheldig, for det betydde at silde avfallet i de åtte tønnene da veltet ut og ble liggende på bakken og blottlegge sin infernalske lukt !
Formannen var ikke tapt for ord og beordret at dette ble spadd opp i nye tønner, så banket på lokk og at man avslutningsvis brukte syre på bakken for å få vekk de siste restene.
Imellom brekninger og røyke pauser, ble silde avfallet omsider ferdig i tolv tønner, hvorav åtte nye. Bak der hvor tønnene hadde stått uten lokk i tre år, befant det seg en liten dør …
De forsvant i alle retninger og jeg gjorde rent i dette kottet hvor de hadde kommet ut ifra … Her oppdaget jeg organismer og ingredienser ennå ikke oppdaget av vitenskapen !
En merkelige pølse- lignende skapning, med horn, hårete kropp og hale, laget en ubehagelig lyd når jeg stirret på den … Denne fløy rett i åsynet mitt når jeg kom for nær !
Da var jeg dog så forbannet allerede etter basketaket med svermen at en spade fikk den på andre tanker … Jeg sparket de fire delene av dem (som alle fremdeles beveget seg) opp på spaden og bort til kakerlakkene som gjorde slutt på dem !
Tilbrakte flere år på denne gamle helvetes fabrikken og hadde mange eiendommelige opplevelser der (bl.a. en streik som varte nesten seksten uker), men hvordan kan man glemme første dag ?
hegstadblogg.no 
Legg igjen en kommentar